Blant ord og uttrykk fra Bindal er kanskje «ikkji» et av de mest særpregede. Ikkji det, nei, ikkji det, nei, ikkji det er et eksempel på dialektisk bruk.
Vi finner mer om opprinnelsen til denne spesielle varianten av det norske nektingsadverbet «ikkje/ikke» i analyser av det (vest-) norske språket. I Bibelspråk og nasjonalspråk, redigert av Helge Omdal, omtales det vestlandske vokalsystemet på 1500-tallet, og røttene tilbake til norrønt. Omdal gir et eksempel fra juleevangeliet i Bibelen fra denne tidsperioden på bruken av blant annet ikkji:
Men engjillėnn saγðė til ðeim: Ikkji skoloð ðe ræðast; sjáėð, eγ boðar yðer mykjinn fagnað, dann sum skjér allom lýði: Tí í daγ er yðer Frelsarėnn fǿdder, dann sum er Kristus Herrann í Dawits Bý.
Omdal forklarer endelydene og omleggingen av disse på denne tiden ved at … man fremdeles skiller mellom – minst! – tre ulike vokaler i endestavelser, men at (normalisert) norrønt u og i visse omgivelser realiseres som u og i og av og til som o og ė, der ė står for en ”spiss” (”i-aktig”) e-lyd, som ikke må forveksles med den ”slappe” e-lyden ([ə]) som er vanlig i denne posisjonen i de fleste former av moderne norsk. (Omdal, 2007).
Til slutt må det nevnes at ordet ikke helt unikt for Bindal – det finnes i dag blant annet i Hemsedal og Valdres.
Tips om ikkji og andre ord og uttrykk mottas med takk!
Bindalskultur og historie 